Når scenografien endrer tid og sted

God scenografi skal sette publikum inn i en kontekst og hjelpe til å fortelle historien. Den kan også gi historien helt nye farger og assosiasjoner.

Dersom du har opplevd Elskovsdrikken før, eller sett bilder fra tidligere oppsetninger, har du kanskje et mentalt bilde av den italienske landsbygda, med hvitkalkede bygninger, store trær og lange kjoler. I vår versjon inviteres du inn i et fargesprakende 50-60-talls-univers sentrert rundt en kombinert bensinstasjon, diner og motell. Hvorfor ble det sånn? Vi har tatt en prat med scenograf Gjermund Andresen om rammene for forestillingen på Fredriksten festning, om scenografi-yrket og hvordan han selv havnet der.

Fargerikt og morsomt

– Hvorfor MÅ opera alltid være 1800-talls kjolebonanza? Opera kan være dette også. Vi ville gjøre det fargerikt og morsomt, og lettere å relatere til enn en fjern fortid i et annet land, forteller Gjermund Andresen entusiastisk.

Når han sier «vi», snakker han om det kunstneriske teamet rundt operaen, som blant annet består av regissør, kostymedesigner og lysdesigner. Disse jobber tett sammen for å skape de visuelle rammene rundt historien, for at vi som publikum skal kunne leve oss inn i og forstå det som skjer på scenen. Ofte starter det hele med regissørens tolkning av historien, som munner ut i en diskusjon i kunstnerisk team og ender opp i et univers hvor de alle bidrar med sin del. Scenografen lager det fysiske scenebildet, det rommet der alt utspiller seg.

– Scenografien skal gi konteksten og et fokus for historien. Den setter tonen for forestillingen og skaper forventning – den er jo det første publikum ser når de kommer inn. Samtidig har scenografien stor praktisk betydning, for det som skjer på scenen, skal være synlig for alle i publikum, på alle rader og alle seter, sier Andresen.

Praktisk kunst

Han beskriver scenograf-yrket som «et mystisk yrke av praktisk kunst». For scenografien må fungere for både aktører og publikum, både praktisk og kunstnerisk. Scenografen må kommunisere godt med alle, og samarbeide både med håndverkerne som bygger scenen og de øvrige i kunstnerisk team. Han må balansere kunstneriske visjoner og praktiske hensyn. Det har Gjermund Andresen stor sans for. Og siden han var 16—17 år har han visst at det var dette han skulle drive med.

– Fra niårsalderen hjalp jeg bestefaren min med å lage vindusutstillinger i bokhandelen hans. Så begynte jeg med barneteater i Sarpsborg, der jeg vokste opp, og jeg skjønte at det å lage scenebilder var en jobb. Det var midt i blinken for meg, og jeg har drevet med det siden, sier Gjermund.

Mange muligheter utendørs

I de drøyt 20 årene siden han ble uteksaminert fra LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts), har han designet rundt 140 produksjoner som scenograf og kostymedesigner, og jobbet med både teater, musikal, spel og opera. Han har vært scenograf på to forestillinger for Opera Østfold på Fredriksten festning tidligere – Tryllefløyten (2017) og Il Trovatore (2019). Og han har stor sans både for det å jobbe utendørs og for selve arenaen.

– At det foregår utendørs, gir en ekstra dimensjon og mange muligheter. Vi kan bruke flammer og vann, og vi kan ha biler som kjører rundt. Og så er det noen utfordringer – det skal være trygt, også for privatpersoner som ferdes på festningen. Været er jo en uforutsigbar faktor. Og økonomien er en utfordring, for det må bygges stort for å fungere der oppe, fastslår Andresen.

I kontrast til festningen

Festningen i seg selv gir veldig tydelige visuelle rammer som man kan velge å jobbe med eller mot. I Elskovsdrikken har de valgt å lage en bevisst og tydelig kontrast til festningens estetikk og flytte historien til en fargesterk og optimistisk epoke som ligger nærmere oss i tid. Tiåret er litt udefinerbart, men det er mye som ligner 50-og 60-tallet og bilder av den britiske popkunstneren David Hockney – med et snev av Disney.

– Uttrykket har et touch av lek og eventyr, samtidig som det er et slør av nostalgi og en litt annen verden. Og når vi har valgt en bensinstasjon som bygdas samlingspunkt, gir det mulighet for mye moro med biler og scootere som kanskje appellerer til et bredere publikum enn de som vanligvis går i operaen. Dette er et morsomt univers jeg tror folk kan relatere seg til, konkluderer scenograf Gjermund Andresen.